Nyheter fra valdresbanen.no

Vil ha dresinkjring langs Randsfjorden

AS Valdresbanen nsker leie ut dresiner fra Dokka og srover langs Randsfjorden, men regelverket til Jernbaneverket setter bom for dette nsket.

Jernbaneselskapet p Valdresbanen fikk i fjor avslag p en sknad om kjring srover, og avslaget ble bekreftet p nytt da en delegasjon fra AS Valdresbanen mtte Jernbaneverket til et drftingsmte p Jaren onsdag.

Banesjef p Kongsvinger- og Gjvikbanen, Tormod Bergerud, viste til at Valdresbanen p strekningen Eina-Dokka fortsatt er en del av det nasjonale jernbanenettet, og da hjelper det ikke at banen er stengt for togtrafikk og at det ikke er fysisk mulig kjre tog nord for Hov stasjon, der Statens vegvesen har avskret banen ved asfaltere over sporene i forbindelse med utbedring av Fv 247. Iflge jernbanens regelel verk er det ikke lenger lov til kjre dresin p det nasjonale jernbanenettet.

AS Valdresbanen tok ogs opp sprsmlet om f kjre veterantog med selskapets motorvogn BM 86.12 p strekningen Eina-Fall, subsidirt Eina-Trevatn/Skrukli. Heller ikke dette kunne Jernbaneverket gi positiv respons p. Jernbaneverket har ikke visitert sporet de siste seks r, men basert p jernbanens strenge regelverk vurderes tilstanden som for drlig til kjre tog p.

-Vi har respekt for at at Jernbaneverket har et regelverk forholde seg til, men mener det er urimelig at vi ikke fr atdgang til leie ut dresiner srover mot Odnes ettersom sporet er fysisk stengt for togkjring, sier styreleder i AS Valdresbanen, Nils Hkon Sandersen. Han viser til at det er et sterkt nske fra samarbeidspartnerne Nordre Land kommune og Turistkontoret Gjvik-Land-Toten f til dette. Nr det gjelder togkjring p sndre del av strekningen, viser Sandersen til at sporet ligger sttt i pukkbalast og at det har bedre kvalitet enn flere av museumsbanene der det det foregr togkjring.

P mtet torsdag kunne banesjefen opplyse at Jernbaneverket har satt ned en prosjektgruppe som skal vurdere sidebaner det ikke gr trafikk p. Iflge et hovednotat fra de statlige transportetatene, lagt fram 30. september i fjor, vil sidebanene vre gjenstand for en egen vurdering i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018-2027.

-Vi vil i frste omgang g videre med dresinforesprselen til overordnet myndighet og be om unntak fra regelverket. Ellers registrerer vi at det er en utrdening p gang nr det gjelder sidebanene. AS Valdresbanen nsker samtidig bringe Valdresbanen opp p politisk niv i fylket. Vi mener at banen er ei perle som kan utnyttes til samfunnsmessig verdiskaping, bde som turistbane og tmmerbane, sier Sandersen, som viser til at det for tida blir brukt flere millioner kroner p opprustningav andre sidebaner, blant annet Numedalsbanen, Flekkefjordbanen og Rjukanbanen/Tinnosbanen.

-Vi hper at utredningen kan munne ut i at det igjen blir mulig kjre tog p banen, sier Sandersen, som opplyser at samtalene med Jernbaneverket var nyttige og konstruktive. Sandersen viser til at AS Valdresbanen i 25 r har lagt ned en stor innsats for ta vare p banen. P denne bakgrunn er det et klart behov for f et klart svar p hva samfunnet nsker med banen.

AS Valdresbanen vil uansett fortsette med dersinutleie p strekningen Dokka-Bjrgo, som ikke lenger er en del av det nasjonale jernbanenettet. AS Valdresbanen har hittil transportert 14.800 passasjerer med tog og 6.700 passasjerer p dresin. Sist sesong ble det registrert 473 dresinpassasjerer fra Dokka, Etna og Bjrgo - noe som er ny rekord etter at dresinutleien i 2002 mtte flyttes vekk fra Leira.26.3.15

God dresinsesong p Valdresbanen

473 passasjerer reiste med dresin p Valdresbanen i fjor. Det er en kning p 12 fra ret fr. Passasjerantallet beskriver seg i hovedsak fra dresinutleie p Dokka, men det er ogs leid ut dresiner fra Etna og Bjrgo.

- Dette er vi godt fornyd med ettersom vi kom seint i gang med dresinutleien i 2014. Det skyldtes at vi hadde planlagt kjre srover fra Dokka stasjon, men p grunn av avslag fra Jernbaneverket mtte vi endre vre planer og leie ut dresiner nordover, sier daglig leder i AS Valdresbanen, Nils Hkon Sandersen. Dette betydde at selskapet kom for seint i gang med vegetasjonsrydding. Et minus var det ogs at AS Valdresbanen tidlig p hsten ble frastjlet en av sine nye, rde tandemdresiner.

- Den vil vi gjerne ha igjen, sier Sandersen, som oppfordrer folk som kan ha sett eller hrt noe om ta kontakt.

Siden dresinutleien begynte i 1997 er det transportert 6.701 passasjerer p Valdresbanens dresiner. Det hyeste antallet ble ndd i 2001, siste ret det var dresinutleie fra Leira. Da ble det fraktet 894 dresinpassasjerer.

Dresinutleien foregr i samarbeid med Nordre Land kommune og Turistkontoret for Gjvik-Land-Toten.

- Dresinkjringen er et populrt og helsefremmende opplevelsestiltak bde for turister og fastboende, sier Nils Hkon Sandersen, som opplyser at AS Valdresbanen til sommren hper leie ut dresiner bde nordover mot Valdres og srover langs Randsfjorden.

64.655 kroner til gravemaskinen

Valdresbanen anskaffet hsten 2014 en skinnegende Liebherr gravemaskin. Maskinen vil revolusjonere vedlikeholdet av Valdresbanen og gjre det mulig for oss fortsette med dresinutleie p strekningen Dokka-Bjrgo. Vi hper p sikt at maskinen ogs kan brukes p den nedre delen av banen, slik at vi fr igang igjen togtrafikk p det offentlige jernbanenettet mellom Eina og Dokka.

For bare kr 250 kan du bli symbolsk medeier i Valdresbanens gravemaskin. Alle som kjper to andeler eller flere, fr ogs tilsendt tilsvarende i verdi p gavekort p dresinutleie i 2015. Et godt julegavetips!

Betal p giro til Nye Valdresbanen, Boks 122, 2901 Fagernes, kontonr.6179.05.38896, og du fr tilsendt et andelsbrev med bilde.

Vi startet innsamlingsaksjonen 8. oktober. Ml for innsamlingen: kr 100.000. Samlet inn 16. mars 2015: kr 64.655 (64,6 %). Siden sist: kr 5.000. Innsamlet per dag: kr 409.

P forhnd takk til alle som vil bidra!

---------------------------------------------------------------------------------------------------


Potensial for 150.000 kubikk tmmer p Valdresbanen

Ole Helmer Bjrlien i Trevekst Oppland mener at Rail Consult har gjort et for lavt anslag nr det gjelder potensialet for frakt av tmmer p Valdresbanen.

Det kom fram under tmmertogseminaret som ble arrangert p Dokka fredag. Mens Rail Consult hadde ansltt potensialet til 60.000 kubikk anslo Bjrlien potensialet til opp mot 150.000 kubikk.

- I tillegg kommer mulig frakt av bioenergi og flis, sa Bjrlien. Men Bjrlien konkluderte samtidig med at en slik transport ikke ville vre lnnsom i forhold til lastebiltransport.

- I stedet for at det offentlige bruker 300 millioner kroner p ruste opp Valdresbanen, burde heller pengene brukes til investere i Gjvikbanen, vegnettet eller treforedling i vrt eget distrikt, sa Bjrlien.

Han fikk sttte fra Guttorm Tysnes i Norges Lastebileierforbund. Tysnes sa at Lastebileierforbundet ikke har noe imot tmmerfrakt p bane og at tmmerbilsjfrer og lastebilselskap helst vil ha kort frakt av tmmer. Men han mente at 300 millioner kroner burde brukes til opprusting av vegnettet og at tmmerfrakt p Valdresbanen ville bli svrt ulnnsomt i forhold til frakt med lastebil.

Gaute Nkleholm fra Nortmmer viste til at Norge i dag bare avvirker 40 prosent av tilveksten, mot 75 prosent i Sverige og 60 prosent i Finland. Nkleholm sa at tmmerbehovet srover p kontinentet, mot Nord-Afrika og den nre sten i tida framover vil bli enormt. Og at det her ligger et kjempestort potensial. Derfor er det ogs et stort potensial for frakt av tmmer og biomasse ut av Norge ved hjelp av tog. Nkleholm viste ogs til at bruk av trevirke i mange industriprodukt er sterkt kende.

I dag er det sju private godstogselskap som tar p seg transportoppdrag p det norske jernbanenettet. P seminaret var disse representert ved Heimon Winkelmann, som har bygd opp jernbaneselskapet Grenland Rail. Et tmmertogselskap p Valdresbanen vil vre et av disse private selskapene, primrt med lokale interessenter involvert.

Ove Skovdal og Bjrn Bryne i Rail Consult, som har laget mulighetsstudien om tmmertransport p Valdresbanen med mulighet for terminaler p Reinsvoll, Trevatn, Bjrnerud, Odnes, Dokka og Tonssen, opplyste at anslaget p 60.000 kubikk i ret er et konservativt anslag. 60.000 kubikk innebrer frakt med to matetog med diesellokomotiv til Eina i uka, og derfra viderefrakt med et 350 meter langt tog med elektrisk lok til papirfabrikken i Grums ved Karlstad i Sverige. De framholdt at en kning til 90.000 kubikk i ret ville vre optimalt. Det kan man klare uten ke utgiftene vesentlig. Det vil ogs gjre transporten konkurransedyktig p denne avstanden, nr man ser vekk fra investeringskostnadene i infrastrukturen.

Fra AS Valdresbanen ble det vist til at man gjennom en opprustning av Valdresbanen med ny ballast, sviller og skinner ogs vil kunne kjre persontog og turisttog p banen i strre hastighet enn fr og at dette ogs m tas med i beregningene. Rail Consult har i sin rapport ansltt at man etter en opprustning av Valdresbanen vil kunne opprette en persontogforbindelse som bruker 2 timer og 20 minutt mellom Dokka og Oslo S.

Januar 2013


Valdresbanen

AS Valdresbanen ble stiftet p konstituerende generalforsamling p Fagernes 19. april 1991.

Bakgrunnen var Samferdselsdepartementets krav om at det m st et ansvarlig selskap bak konsesjoner for jernbanedrift. Samtidig nsket foreningenNye Valdresbanenden konomiske delen av turist- og chartertogdriften skilt ut som en egen forretningsmessig enhet. Selskapet har vel 1.000 aksjonrer, som bestr av enkeltpersoner, lag, foreninger, kommuner og bedrifter.

Det frivillige miljetrundt Valdresbanen teller over 60 personer, og vi har stadig bruk for nye krefter i arbeidet. Foreningen Nye Valdresbanen og AS Valdresbanen har en rekke varierte oppgaver tilby deg som nsker bidra til bevaring og aktivitet p Valdresbanen. Oppgavene favner alt fra dugnader p banen og togmateriellet til kontorarbeid og utvikling av Valdresbanen som reislivsprodukt. Se fanenBli aktiv i Nye Valdresbanenfor mer informasjon.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits